Posts Tagged ‘Hus og hage’
Gode råd er dyre
Neida, det handler ikke om Kjøll, statsråden og Gelmuyden-Kiese men om noe så jordnært som at nå er første omgang av elgjakta over og at vi som jakter uten gevær kan bevege oss trygt i nærområdet for ei stund. I en periode har veiene og sideveien vært okkupert av fremmede biler og delvis ukjente folk, og elglosen er hørt både her og der i skogen rundt oss. En elg ble til og med skutt nesten ved husdøra til “residensen” vår.
Bukkejakta på rådyr sluttet uka før elgjakta, så nå får dyra gå i fred. Rådyrjegere er forresten noen snodige skapninger. Når de tungt bevepnet kommer vaggende langs åkerkanten iført dyre kamuflasjedresser og på gummisåler forsvinner i skogen føler man seg hensatt til en krigssone. Et par stykker av de usynlige som hadde postert seg like nedenfor her følte nok at det var stusselig lite dyr å se, men da den ene snudde seg sto to store elgkalver like bak og pustet dem i nakken. De bolde krigerne pakket stille sammen og tuslet hjem til mor. Det er ikke mange tvillingkalver i nabolaget så kanskje var denne en av dem som skremte de bevæpnede?
Om høsten kommer dyra nesten daglig på matauk. Vi har forlengst sluttet å plante blomsterløk og annet snadder rundt huset, så nå står de firbeinte like nedenfor og gumler av kornstubben på naboens åker. Bukken på bildet var innom husveggen for en snarlig matkontroll før den luntet videre mens den nappet fra restene av årets kornhøst.
Høsten er rød
men når lerka blir gul kommer vinteren.
Hos oss har nettene begynt å gå i minus men enn så lenge kan vi glede oss over snøfri mark. Trærne har forlengst startet bladfellingen. Lønnetrærnes store takkete ligger strødd utover plenen mens noen få gjenstridige småbusker og en enslig høstfloks holder stand og lyser opp med sin blodrøde prakt. Når lerketreet om litt får gule nåler vet vi at vinteren snart er her.
Naboen har fått noen nye ender i tillegg til en håndfull gjess i en innhegning. For et par netter siden hadde ei lita svart og hvit klart og fly over gjerdet og vagge seg inn i vår åpne garasje der vi fant den en tidlig morgen. Kanskje syntes den at det var for kaldt der den var og søkte ly innomhus? Nå er den i hvertfall tilbake hos de andre — så lenge det varer. Kommer den igjen finner den garasjeporten lukket og låst. Fjærmonstret gadd ikke engang å fjerne møkka før den dro. Uforskammet. Mener jeg.
Høstlig
Rognetreet har forlengst fått røde klaser og trærne begynner å få rød– og gulfargete blad. I bedene er fargene for det meste borte men i et lyser en standhaftig staude opp med sine lilla blomster.
I går ble svigerinne Torbjørg feiret med med et trivelig selskap langt inne i de dype skogene i Nes. På vei hjem drev nattetåka som dansende spøkelser over grusveien og signalerte at nå er høsten kommet.
Værmelderne har lovet at uka som kommer blir fin. Slår det til drar vi mest sansynlig til fjells noen dager før vi starter forberedelsene til vinterens komme. Enn så lenge blir det vel noen runder med grasklipping, og løvet skal rakes og legges i kompost. Så skal klipperen overhales for neste sommer og snøfresen hentes fram fra skjulet. Vinter er no’ herk.
Spøkelsestreet
En gang i Oldtiden
Da vi engang i Oldtiden kjøpte eiendommen vår hadde vi mange planer om hvordan den skulle bli. Det tidlig 1700-talls huset måtte restaures, et uhorvelig antall kubikkmeter grus og sand ble tilkjørt og så ble det planert og plantet. Jeg skal ikke dvele ved de over 1500 blomsterløkene som rådyra spiste opp. Ei heller om hekken som ser ut som en dårlig stelt tanngard etter jordrottenes besøk — og ikke et ord om de nyplantede epletrærne som endte med en spydspiss til rot etter at gnagerne hadde tatt en tur bortom. I det hele tatt er det masse som bør glemmes — de innkjøpte rosebuskene som var ment for sydligere breddegrader — de to møysommelige konstruert og for hånden utgravde flotte dammer med naturlig fossefall, sildrebekk og pumpeanlegg samt de 15 halvannenkilos ørretene som levde der en kort sommer og en lang høst før kulden kom og vannet frøs til is. At også fisk trenger surstoffholdig vann fikk jeg bekreftet den høsten. Men den halvdøde fisken ble slaktet og havnet i fryseren og katten levde godt på luksusmat i langt tid etterpå.
Men altså spøkelsestreet. Det hadde seg slik at da vi omsider hadde anlagt plen skulle den ha både trær og blomsterbed. Det er det dummeste man gjør, men så er ikke intelligens det mest oppskrytte hos denne bloggeren. Så etter å ha forlest meg på haugevis av hagebøker falt valget på lerketre, et litt uvanlig tre på mine trakter. Ikke hvilket som helst lerketre men topplerk som er en podet stamme med greiner som peker skrått oppover.
En felles venninde sørget for å få lokket min hulde viv vekk for kvelden mens jeg dro mange mil til Ås for å hente treet som var bestilt på forhånd. Gartnerdamen fortalte at siden treet nettopp var kommet fra det sydligere utland og ikke var aklimatisert måtte det de første ukene dekkes til om natta slik at det ikke frøs til døde. Den halvannen meter høye stammen med de puslete skrå grentustene på toppen ble i min hjertenkjærs fravær plantet etter alle kunstens regler, tråkket til og vannet før et hvitt laken ble strukket over det hele og behørig festet halvveis nede på den tynne stammen.
Da jentene seint på mørke kvelden rundet hushjørnet og billysene lyste opp et kritthvitt skremsel med stort hode og tynn kropp som syntes sveve over den nysådde plenen fikk venninda krampelatter. Etterpå sto begge tvekroket og hikstet og lo mens jeg følte meg både stolt og pinlig berørt mens jeg gang på gang prøvde forklare hva Gartnerdama hadde sagt. Og jentene lo. “Hva var det hun sa, sa du?”
Treet er nå høyere enn et to-etasjers hus og fuglene elsker det. Det gjør katta også. Hver høst blir nålene gule før de faller av og også om vinteren er det et majestetisk syn. I det store og hele er det et vakkert tre hele året.
Cherry pickin’
Flytende kirsebær til sene vinterkvelder.
Da vi flyttet hit sto fem gamle kirsebærtrær på rekke og rad der hvor plenen nå slutter. Hver vår blomstret de og så ble det kirsebær utpå høsten engang. Ikke søte og ikke sure men akkurat passe syrlige kirsebær. 
Etterhver ble det mindre blomster og til slutt var det ingen tilbake. Da ble de saget ned og en hobbysnekrende venn fikk stammene til å lage ymse snekkergleder av. Fra rota på det ene vokste det opp en busk som nå utvikler seg til et større tre. Lite med blomster har vi sett, men kanskje kommer det flere til våren?
Det sjette treet var et tvillingtre som sto i motsatt ende av plenen. Tvillingtre fordi to stammer vokste fra samme rota. Gammelt og mosegrodd men fortsatt med litt blomsterflor om våren men heller lite med bær. Da vi skulle ha en stor lastebil inn på tunet måtte den ene stammen gi tapt. Skrå som den vokste, strakte treet seg akkurat så langt inn over veien at den sperret adgangen for den store bilen.
Fjerningen av den ene stammen ga ekstra næring til den andre. I vår bugnet treet med blomster og akkurat nå har det massevis av modne kirsebær. Idag har vi plukket noen av dem og de grenene det var lite eller ikke liv i fjernet vi med grensaks og buesag. Bildet er fra en av klasene før bærene havnet i kurven og i morgen skal det lages noe godt for vinteren. Jeg fant et forslag .
Tusen takk til Christin for tipset 