Hyller vold
“Hundeviskeren” skaper debatt.
I ulike nettfora foregår til tider heftige diskusjoner om dressurmetodene som Cesar Milan benytter i TV Norges serie “Hundeviskeren”. Milan har skapt millionbutikk og TV-show av å rehabilitere hunder som eierne ikke makter å kontrollere. Framgangsmåten skaper protester fra fagfolk og debatt mellom tilhengere og motstandere av metodene over alt hvor serien vises. Om Milans metoder har atferdsterapeutene Gry Løberg (Manimal) og Randi Helene Tillung (Fjellanger Hundeskole) forfattet “Hunderåd med potensiale for katastrofe” hvor de uttaler at: Tiltakene er basert på at Millan bruker sterke ubehag som kvelning med renneløkke, spark, klyp, truende gester, rykk i strupelenke og å tvinge hunden inn i unaturlige positurer. Nesten-besvimelser og utmattelse er også noen av metodene. Som halsbånd bruker Cesar Millan sitt eget produkt som er designet for å brukes høyt oppunder strupen slik at det påfører hunden betydelig ubehag i form av kvelningsfornemmelser. Løberg og Tillungs uttalelse føyer seg inn i rekken av hva andre atferdsterapeuter og hundetrenere som Jean Donaldson og Ian Dunbar, sistnevnte kjent som “den moderne hundetreningens far” og “The original dog whisperer” skriver om Milans metoder og hvilken påvirkning de kan ha hos urutinerte hundeeiere. Den anerkjente svenske fagmannen Anders Hallgren som har brukt et langt liv på å rehabilitere problemhunder advarer også mot Milans bruk av aversive midler. I boka “Problemhund och hundproblem” dokumenterer Hallgren at den mest kjente årsaken til at hunder utaggerer uten påviselig grunn og i verste fall avlives på grunn av det er smerter fra ikke-synlige skader. Undersøkelser av “farlige hunder” som Hallgren har gjennomført med hjelp fra kiropraktorer med spesiell kompetanse på hund bekrefter at rykk i lenke og halsbånd slik Milan viser har påført hunder alvorlig skade på ryggvirvler og skjelett og at halsvirvlene er spesielt utsatt. Det er kjent at utaggerende hunder endrer atferd til det mer normale etter å ha blitt operert for slike påførte skader. Kan man ane økende besøk til veterinærer og atferdsterapeuter fra urutinerte hundeereiere som prøver Milans “quick fixes”? I noen tilfeller må man akseptere bruk av aversive midler for å endre atferd, men i serien om “Hundeviskeren” er det få om noen atferder som ikke kan korrigeres ved hjelp av metoder som er forenlig med lov om dyrevelferd.