Sommerens tur num­mer to til Lofoten ble nesten like kort som den før­ste.
Etter å ha kjørt omlag 1500 kilo­me­ter ankom vi i til­nær­met tro­pe­vær, I Kabelvåg ble jeg møtt av min kjære samt lil­le­sø­ster og hen­nes Finn og deret­ter ble mid­da­gen inn­tatt på Ankerbrygga i Svolvær. Brygga var smek­k­full av folk som nøt fin­væ­ret og fra brygga så vi RIBer og andre farko­ster som frak­tet turi­stene til ekso­ti­ske desti­nasjo­ner i øyriket.

Resten av uka reg­net det. Pessrægn het det i gamle dager når reg­net uav­b­rutt silte ned. I Kabelvåg er det gamle lager­hu­set til båt­ma­ker Presteng fra Hemnesberget gjort om til bevert­nings­sted hvor den gamle kon­struksjo­nen er beholdt. Trivelig betje­ning men mye “moderne” mat.

Veien over Rørvikskaret er lagt i tunell og nå  er det enkelt å komme videre til Vestlofoten. Etter at ferga fra Festvåg er erstat­tet med bruer er det gamle fiske­væ­ret Henningsvær bare noen minut­ters vei fra Kabelvåg. Øyene som Henningsvær er bygd på er nå for­bun­det med hve­ran­dre så det er en smal sak å bese det inter­es­sante været som har fått mye ny kul­tur og spi­se­ste­der. Også min gamle sport har inn­tatt Lofoten og under Vågakallen hadde fjel­lk­la­trere slått teltleir. 

Vertshuset Fiskekrogen i Henningsvær kan anbe­fa­les for de som liker sjø­mat og ste­dets stekte tor­ske­tun­ger er av klasse. Egentlig burde jeg hatt et bilde av Fiskekrogens tri­ve­lige jen­ter som i sort antrekk med bil­det av en tør­r­fisk på T-skjorten og med tal­ler­ke­nene i skul­der­høyde manøv­rerte seg ele­gant og effek­tivt mel­lom bor­dene. Istedet ble det et bil­det av rundt­orsk hengt opp til tørk under taks­kjeg­get på et av husene i fiske­væ­ret. En tusenårig tra­disjon blant kystens folk.

2 Responses to “Pessregn og torsketunger”