Forberedelsene for kom­mende vin­ter er i full gang. Flere av ospene som ble saget i fjor er blitt til kub­ber som er lagt i tørk. Noen av de min­dre trærne må deles i pas­sende leng­der før de hen­tes til gards og noe av ovns­var­men står fort­satt på rot. Det mang­ler såvisst  ikke på oppga­ver her på  “farmen”.

Mens jeg står bak ved­bua og gjør motor­saga klar  hører jeg en litt små­lå­ten kraf­sing foran buveg­gen. Et muse­bol kanskje? Så jeg løf­ter bort det som skjer­mer men intet å se. Kikker inn i en  takren­ne­stubb som har fått en knekk på mid­ten men inni er det stum­mende mørkt og ingen­ting ver­ken å se eller høre. Så til­bake til arbeidet.

Ikke lenge etter star­ter kraf­sin­gen igjen. Jeg bort og denne gan­gen snur jeg takren­ne­stub­ben opp ned og ut ram­ler en liten blå­meis. Den rul­ler rundt på bak­ken, blå­ser seg opp som en liten fjær­ball og mens jeg står og ser løf­ter den vin­gene og flyr bort til nær­me­ste bjørk. Der blir den sit­tende mens den slår noen tril­ler og så flyr den videre inn i skogen.

2 Responses to “Livredder”