Majlo — nok en gang
Så er den amerikanske staffordshire terrieren (amstaff’en) Majlo igjen et tema i media. Verdens Gang, abcnyheter og svenske Aftonbladet skriver på sine nettsider om hundens svenske eier som må betale politiet 5.000 kroner (!) om hun ønsker å se sin kjeledegge i et kvarter og som i tillegg betaler 2.000 kroner i uka for at den skal få leve.
Majlo’s historie er vel kjent for hundeeiere og andre dyrevenner. På Facebook er det opprettet en egen gruppe med over 40 000 medlemmer som protesterer mot politiets krav om avliving fordi eieren av uvitenhet bragte hunden ulovlig inn i landet. Flere ganger passerte de grensen og klarerte ved tollstasjonen uten at tollerne reagerte på hunden. Hadde de det ville den blitt sendt tilbake til Sverige uten noe om og men. Men eier og samboer hadde fått arbeid i Norge og ukjent med forbudet tok de hunden med seg.
I februar 2009 ble Majlo hentet av politiet etter å ha blitt tipset om hunden. Siden den gang er den blitt forvart på et “hemmelig sted” hvor eieren må betale for “kost og losji” samt en uhyrlig sum for å dekke politiets utgifter om hun ønsker å møte den. Noe eier skriver hun ikke har sett seg råd til.
To rettssaker har politiet tapt. To ulike rettsinstanser bestemt at Majlo skal tilbakeføres til Sverige fordi loven har åpnet for den muligheten. Av preventive hensyn krever vi avliving, uttalte politijuristen første gang saken ble omtalt. Nå har politiet frist til 25. januar for å avgjøre om de skal anke avgjørelsen til siste rettsinstans. Om så skulle skje er eiernes siste håp at Høyesterett stadfester de to tidligere instansers avgjørelse om at hunden skal “utvises” og at det som folk flest oppfatter som bruk av rå autoritetsmakt ikke blir akseptert. Spesielt er avliving et uforholdsmessig tiltak når loven åpner for at hunden kan “utvises” til sitt gamle hjemland der folk venter på den.
“Tilfellet Majlo” har bakgrunn i et lovverk som kennelklubben, fagfolk og dyrevernforeninger protesterte mot og som det for stor del ikke finns faglig belegg for. De som fulgte lovarbeidet i forbindelse med hundeloven husker at det var Politidirektoratet (POD) som ønsket et forbud mot Majlo’s rase. I utgangspunktet ikke fordi den ble ansett som farligere enn andre raser, men fordi politiet ikke var trent til å se forskjellen mellom den og den nært beslektetede Pitbull som ble forbudt i m a “Kamphundloven” av 1991. En lov som departementet videreførte i dagens lov. Forbudet av 1991 er det visstnok ingen som faglig kan begrunne idag, men antas være “herming” etter et fåtall europeiske land som innførte tilsvarende forbud i tiden like før det norske. POD’s andre påstand var at amstaff etter sigende er benyttet i “hundekamper” i Oslo øst’s drabantbyer og derfor også måtte forbys av den grunn. Påstanden om at rasen er brukt ved “hundekamping” er hittil ikke synliggjort og så vidt jeg vet er ingen pr dags dato dømt for slikt.
Som kjent ble verken Kennelklubben eller dyrevernorganisasjoner tatt med på råd om utformingen av hundeloven. Istedet inviterte daværende justisminister Dørum en liten gruppe hundefaglig ukyndige lobbyister med private særinteresser til samtaler om lovens innhold. En gruppe som ifølge Kennelklubben “forledet” en enda mindre hundekyndig jurist i sitt arbeid. En annen “rådgiver” med frikort til departementets lovavdeling, bidragsyter til nettstedet Hundebitt og også uforsonlig forkjemper for lovens raseforbud er idag fengslet for det som politiet mener er overlagt drap etter å ha terrorisert ei lita grend. Ikke ulikt det eierne av de dengang foreslått forbudte rasene opplevde fra departementets samtalepartnere da loven ble til .
Om Justisdepartementets lovarbeid skriver en av våre mest anerkjente fagmenn på hund og hundeatferd at:
Det jeg KAN si deg, er at jeg allerede har vært i to møter med Justisminister Dørum i forbindelse med ny hundelov, hvor både undertegnede, Dyrebeskyttelsen, NKK og andre muntlig og skriftlig har gått MOT flere enn dagens 4 rasespesifikke forbud (forbud mot enkelte raser) — også når det gjelder Amstaff.
Juristene i Dep. ser allikevel ut til å ikke høre på dette øret og har totalt hengt seg opp i å forby raser som eneste løsning på sk. “farlige hunder”. NKK har skrevet til Dep. og bedt dem avblåse hele arbeidet med hundloven og starte på nytt — med nytt forslag og ny høring. Det arbeid som har vært utført til nå, hovedsaklig ved Lovrådgiver X, er i beste fall slett håndverk — i verste fall meningssløs ansvarsfraskrivelse fra den enkelte hundeeier og over på et rigid og uhåndterlig lovverk.
Departementet ignorerte innsigelsene fra kennelklubben, faginstanser og dyrevelferdsorganisasjoner. Også anmodningen i Advokatbladet fra en hundevandt høyesterettsadvokat om å legge lovforslaget dødt og starte saksbehandling fra nytt ble ikke hørt.
Kan en lov om hundehold ha et mer tvilsomt grunnlag enn dagens hundelov?
[…] kampen for å få avlivet hunden Majlo. Dette skriver Aftenposten idag. Les mer om kampen for Majlo her. Kategori(er): Kort […]