Så er jula over og gje­stene har reist hver til sitt. Fire til Vestfold og en til hoved­sta­den. Bare nest eld­ste bar­ne­bar­net på åtte skal være her ei natt til før han rei­ser hjem til pappa. Mamma og sto­re­bror er for tiden hos beste­mor og fami­lie i Sør-Amerika og kom­mer til­bake om fjor­ten dager.

Kommet inn etter å ha frest vekk litt av snøhel­vete som har lan­det det siste døg­net for­tel­ler beste­mor at nå har nok ei tann blitt borte fra tru­ten på gut­ten. Der den satt før jeg gikk ut er det nå bare tom­rom. Og tanna lig­ger midt på bor­det og lyser som elfen­ben i sin matte hvithet. Så fyl­les et glass med vann og det elfens­ben­hvite  sen­kes nedi. Før det dyre­bare set­tes i vin­du­skar­men for­tel­ler jeg at når han står opp i mor­gen tid­lig har kanskje Tannheksa for­vand­let det til en penge eller noe. Heftige pro­te­ster fra gut­tun­gen som påstår at det slett ikke er Tannheksa men Tannfeen som usyn­lig kom­mer nat­ter­s­tid og gjør slikt.

Dagens moderne unger sier jeg bare. Ikke tror de på Julenissen. Dodraugen vet de slett ikke hva er og nå blir Tannheksa for­gjort til en fe. Men Darth Wader, Master Yoda og Anakin tror de på, små­krypa. Deprimerende for oss gam­lin­ger som vet at Haugfolket, Huldra, Nøkken, Julenissen, Dodraugen og  Tannheksa vir­ke­lig finns. Og som har sett dem med egne øyne. Og at det andre er ren og skjær tull og tøys og moderne fiksjon. Diktet opp av pen­ge­gri­ske mul­ti­mil­li­o­næ­rer fra Hollywood Over There In The US of A.

Comments are closed.