Archive for the ‘Samfunn’ Category

Eidsvollminnet

Søndag 30 mai åpnet en unik utstil­ling med smyk­ker og andre kleno­dier til­hø­rende Ankerfamilien som eide Eidsvold Værk og Eidsvollbygningen da Riksforsamlingen møt­tes i det Ankerske hjem 1814 for å lage Norges grunn­lov. Gjenstandene som  i 2009 ble gitt til Eidsvoll-museet er tid­li­gere ikke blitt vist offent­lig. Under åpnin­gen i Rikssalen deltok også gita­ri­sten Vegard Lund og sop­ra­nen Helene Wold som ga til beste musikk fra tida rundt 1820. På kunst­ner­nes reper­toar var Christiania-komponisten Lars Møller-Ibsen og Mozart, Spohr og Giuliani. En uforg­lem­me­lig opple­velse i Rikssalen som før før­ste gang ble brukt som kon­sert­sal etter åpnin­gen av museet. Slikt vil vi ha mer av.

Eidsvollminnet. Familien Ankers hjem i 1814 hvor den nor­ske grunn­loven ble laget.

Rikssalen fyl­les av inter­es­serte til­hø­rere. Merkelappene på ben­kene for­tel­ler hvor utsen­din­gene til Riksforsamlingen satt under grunn­lovs­for­be­re­del­sene i 1814.

Sopranen Helene Wold og gita­ri­sten Vegard Lund

Politiet: Det var drap

Justisdepartementets res­surs­per­son ved utfor­m­in­gen av hund­e­loven, aktiv pådri­ver for lovens rase­for­bud og skat­tet bidrag­syter til net­t­ste­det hund­e­bitt blir sik­tet for drap. Read the rest of this entry »

Danske eksperter raser mot forbud

Den dan­ske regje­ring vur­de­rer å forby til­sam­men 14 hund­e­ra­ser, blant dem et fler­tall av såkalte “muskel­hunde”.  Danske media skri­ver at det dan­ske  justis­mi­ni­ste­riet utta­ler at justis­mi­ni­ste­rens  såkalte  “hund­eutvalg”  anbe­fa­ler et for­bud, noe den dan­ske dyre­læ­ge­for­e­nin­gen avvi­ser: Read the rest of this entry »

Majlo fri

Justisdepartementet avsto fra å anke.

Så skjedde det som 50.000 dyre­ven­ner håpet ville skje. Justisdepartementet avsto fra å anke “Tilfellet Majlo” videre og eie­ren kan for en tid overta omsor­gen for sin hund. Den ame­ri­kan­ske staf­ford­s­hire ter­ri­e­ren er en av rasene som nor­ske myn­dighe­ter ikke ønsker i lan­det og  hund­ens sven­ske eier Monia Johansson sier at den blir sendt til en slek­t­ning i utlandet.

Avdelingsdirektør for poli­ti­av­de­lin­gen i Justisdepartementet, Knut Fosli sier til adressa.no at dagens lov­tekst ikke er klar nok på hvilke kri­te­rier som gjel­der for avli­ving eller utfør­sel av ulov­lige hund­e­ra­ser. Departementet vur­de­rer nå en loven­dring — noe som ikke lover spe­si­elt bra for hunder med uten­land­ske eiere som er ukjente med den nor­ske hundeloven.

Majlo — nok en gang

Så er den ame­ri­kan­ske staf­ford­s­hire ter­ri­e­ren (amstaff’en) Majlo igjen et tema i media. Verdens Gang, abc­nyhe­ter og sven­ske Aftonbladet skri­ver på sine net­t­si­der om hund­ens sven­ske eier som må betale poli­tiet  5.000 kro­ner (!)  om hun ønsker å se sin kje­le­degge i et kvar­ter og som i til­legg  beta­ler 2.000 kro­ner i uka for at den skal få leve. Read the rest of this entry »

Hundeekspert” siktet for drap

Terror mot lita grend ender med mord.

Justisdepartementets nære “råd­gi­ver” ved hund­e­lovens utfor­m­ing,  skri­bent for og uttrykt til­hen­ger av net­t­ste­det hund­e­bitt samt ufor­son­lig pådri­ver av lovens rase­for­bud er sik­tet for drap. Ifølge media har sik­tede drept en for han ukjent, for­svars­løs og ube­væp­net per­son. Drapsmannen skjøt også mot en bil med en til­fel­dig bekjent av den drepte. Read the rest of this entry »

Svinsk

Åsnes saken” — per­son­vern vs pri­vate ytrin­ger på nett.

Veldig få som publi­se­rer per­so­nop­plys­nin­ger på inter­nett, sett bort fra avi­se­nes net­tut­gi­vel­ser, er klar over hvilke lover og reg­ler som gjelder.

Svinsk

Særlig er iden­ti­fi­kasjon av per­so­ner et stort pro­blem, både utilsik­tet og til­sik­tet  [–]. Tilsiktet spred­ning kan ofte bære preg av per­so­nan­grep, og fore­kom­mer i mange blog­ger og webs­i­der. Mange nor­ske for­fat­tere av slike artik­ler og tek­ster kal­ler seg jour­na­li­ster og påbe­ro­per seg ytrings­frihet, og blant annet over­nevnte para­graf i Personopplysningsloven. Nå er det like­vel slik at det etter retts­prak­sis stil­les høye krav til slike iden­ti­fi­ser­bare per­so­nom­ta­ler. Da sær­lig skal iden­ti­fi­se­ring kunne begrun­nes i et beret­ti­get infor­masjons­be­hov.”   (Kilde) Read the rest of this entry »

Nei til datalagring

og når åpne data brukes for å skade.

Netta­vi­sen Liberaleren har star­tet en “blog­gsta­fett” om Regjeringens lunkne hold­ning til per­son­vern.  Ved å unn­late å ta stil­ling til og å avvise EUs data­lag­rings­di­rek­tiv har par­tiene på Stortinget (med unn­tak av Venstre og Sosialistisk Venstreparti)  stil­l­tiende aksep­tert at pri­vat­per­so­ners rett til å ha kon­troll over opplys­nin­ger om seg selv og infor­masjon som opple­ves som per­son­lig,  svekkes .

På Liberalerens hjem­meside står:

En rekke blog­gere og andre som er opptatt av per­son­vern sen­der i dag en klar mel­ding til regje­rin­gen om at de må ta stil­ling og si nei til EUs Datalagringsdirektiv. Personvern er en grunn­leg­gende verdi i et demo­krati. Personvernet inne­bæ­rer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kon­troll over opplys­nin­ger om seg selv, sær­lig opplys­nin­ger som opple­ves som per­son­lige. Etter EMK artik­kel 8 er per­son­vern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk imple­men­te­ring av Datalagringsdirektivet (direk­tiv 2006/24/EF), som påleg­ger tele– og net­t­sels­kap å lagre tra­fik­k­data om bor­ger­nes elek­tro­ni­ske kom­mu­ni­kasjon (e-post, sms, tele­fon, inter­nett) i inn­til to år, vil nord­menns per­son­vern bli kren­ket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble ved­tatt av EU 15.mars 2006, men frem­de­les har den nor­ske regje­rin­gen ikke offi­si­elt tatt stil­ling til om direk­ti­vet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reser­vasjons­rett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man hel­ler aldri stått over­for et direk­tiv som rep­re­sen­te­rer en så stor trus­sel mot demo­kra­tiets grunn­leg­gende ver­dier som det data­lag­rings­di­rek­ti­vet gjør. Vi kre­ver at regje­rin­gen sier ifra nå før val­get om de vil gjøre data­lag­rings­di­rek­ti­vet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stil­ling, slik regje­rin­gen har gjort i over tre år, er det samme som stil­l­tiende aksept.”

Data­lag­rings­di­rek­ti­vet hand­ler om utvi­det lag­ring av tra­fik­k­data.  Myndighetene kan nå få vite mer om når og hvor vi mai­ler og med hvem,  om tele­fon– og mobil­te­le­fon­bruken vår, hvem vi sms-er med osv.  Dersom myn­dighe­tene mener det er nød­ven­dig kan det også være  mulig  å få til­gang til inn­hol­det i kom­mu­ni­kasjo­nen.   Det jeg skri­ver til kjæ­re­sten kan leses av en tred­je­part før kjæ­re­sten leser det. Brevet til ban­ken, fir­ma­transaksjo­ner osv er ikke nød­ven­dig­vis len­ger en sak mel­lom deg og mot­ta­ker men noe en ukjent tred­je­part  kan lese og  even­tu­elt aksjo­nere på  før de det angår får mulighe­ten.  Eller rett og slett over­våke data­tra­fik­ken og menin­gene våre. Les mer på Bjørn Stærks blåblogg hvor­for det er vik­tig at du engasje­rer deg.

Lagring av tra­fik­k­data og myn­dighe­te­nes bruk av den er én sak. I dag lig­ger mye infor­masjon om hver enkelt av oss til­gjen­ge­lig på net­tet. Informasjon som hvem som helst kan bruke eller mis­bruke om de ønsker. Hva det kan føre til skri­ver sig­na­tu­ren  Paul Granberg i Romerikes Blad den 24. sep­tem­ber 2004 om Bygdevern og terror

For vel to år siden var jeg til stede ved en rettsak i Sverige, der en svensk stats­bor­ger var til­talt for over len­gre tid å ha dre­vet tele­fon­ter­ror med drap­strus­ler ret­tet mot blant annet flere nord­menn. Under retts­for­hand­lin­gene kom det fram at til­talte hadde en utro­lig detal­jert kjenns­kap til de per­so­ner han hadde tra­kas­sert, og det kom fram at han beun­dret og hadde sine opplys­nin­ger fra flere navn­gitte per­so­ner på norsk side av gren­sen. Dette var i hove­sak per­so­ner som har sine navn knyt­tet til “Folkeaksjonen ny rov­dyr­po­li­tikk” og “Norges byg­de­ver­n­for­e­ning”. Dessuten kom det fram at en per­son fra “Østre Hedmark vilt og mil­jø­for­e­ning” hadde bedre­vet samme geskj­eft over­for sven­ske byg­de­folk som til­talte over­for nor­ske. Jeg skal nå spare disse per­so­ner fra å få sine navn offent­lig­gjort. Det er greit når de selv vet at deres iden­ti­tet er kjent. Opplegget var pre­get av at de trodde det ville bli van­ske­lig å spore og straf­fe­for­følge slik virk­somhet over lan­de­gren­sen, noe som til­talte ved én anled­ning for så vidt røpet.

Stort sett alle sivi­li­serte nasjo­ner synes å være enige om at ter­ror skal bekjem­pes, nær sagt med alle mid­ler. Selvfølgelig er det forskjell på tele­fon­ter­ror og den grove ter­ror vi ser ute i ver­den i dag. Men all ter­ror byg­ger på samme grun­n­prin­sip­per og samme men­ta­li­tet. Det gjen­står bare et spørs­mål om gra­der i bruken av vir­ke­mid­ler. Det bør være noe å tenke på for “fot­fol­ket” som støt­ter opp om slik virksomhet.”

De som aktivt deltok i dis­kusjo­nene rundt Justisdepartementets for­slag til hund­e­lov er  ikke ukjente med Granbergs obser­vasjo­ner om utro­lig detal­jert kjenns­kap til de  per­so­ner… som er gjen­gitt oven­for.  Det var påfal­lende hvor godt ori­en­tert depar­te­men­tets “res­surs­per­so­ner” til­knyt­tet Folkeaksjonen og net­t­ste­det hund­e­bitt var om de som var mest kri­tisk til  deres fanesak — hund­e­lovens rase­for­bud.  I et av mange til­fel­ler mot­tok en arbeids­gi­ver flere gan­ger grove og urik­tige beskyld­nin­ger  mot  en betrodd ansatt som kunne ha mistet stil­lin­gen der­som påstan­dene hadde vært sanne. I til­legg truet avsen­de­ren bedrif­ten med nega­tiv medi­eom­tale  der­som den ansatte  -  som påvi­ste usannhe­ter, fak­ta­feil og des­in­for­masjon fra depar­te­men­tets “res­surs­per­so­ner” — ikke  slut­tet med “skri­ve­ri­ene” sine.

Arkiv