Archive for the ‘Hos oss’ Category
Pessregn og torsketunger
Sommerens tur nummer to til Lofoten ble nesten like kort som den første.
Etter å ha kjørt omlag 1500 kilometer ankom vi i tilnærmet tropevær, I Kabelvåg ble jeg møtt av min kjære samt lillesøster og hennes Finn og deretter ble middagen inntatt på Ankerbrygga i Svolvær. Brygga var smekkfull av folk som nøt finværet og fra brygga så vi RIBer og andre farkoster som fraktet turistene til eksotiske destinasjoner i øyriket.
Resten av uka regnet det. Pessrægn het det i gamle dager når regnet uavbrutt silte ned. I Kabelvåg er det gamle lagerhuset til båtmaker Presteng fra Hemnesberget gjort om til bevertningssted hvor den gamle konstruksjonen er beholdt. Trivelig betjening men mye “moderne” mat.
Veien over Rørvikskaret er lagt i tunell og nå er det enkelt å komme videre til Vestlofoten. Etter at ferga fra Festvåg er erstattet med bruer er det gamle fiskeværet Henningsvær bare noen minutters vei fra Kabelvåg. Øyene som Henningsvær er bygd på er nå forbundet med hverandre så det er en smal sak å bese det interessante været som har fått mye ny kultur og spisesteder. Også min gamle sport har inntatt Lofoten og under Vågakallen hadde fjellklatrere slått teltleir.
Vertshuset Fiskekrogen i Henningsvær kan anbefales for de som liker sjømat og stedets stekte torsketunger er av klasse. Egentlig burde jeg hatt et bilde av Fiskekrogens trivelige jenter som i sort antrekk med bildet av en tørrfisk på T-skjorten og med tallerkenene i skulderhøyde manøvrerte seg elegant og effektivt mellom bordene. Istedet ble det et bildet av rundtorsk hengt opp til tørk under takskjegget på et av husene i fiskeværet. En tusenårig tradisjon blant kystens folk.
Lofoten
Forrige uke var vi som snarest i Lofoten. Været vekslet fra hagl til regn med noen få solgløtt. Fotografiet under er tatt fra ferga mellom Svolvær og Skutvik og viser Vestfjorden med Lofotfjellene i bakgrunnen.
Monicas nye venn
En rask tur til Lofoten brakte oss innom Bodø hvor vi overnattet hos Finn og lillesøster Trude. Her er et bilde av onkelbarnet Monica med sin nye venn. Norfolk terrieren og hjerteknuseren Dennis hentet Monica på Vega for en måned siden.
Ifølge søster Trude har Monica lest alt om hundehold og om å oppdra valper så hun er særdeles godt forberedt på sin nye rolle som “valpemor”. Dennis er en trivelig og aktiv krabat som nok kommer til å sette tålmodigheten til Monica på prøve. Gratulerer med med hjerteknuseren av en valp.
Nytt leketøy
Nikon Capture NX2
Ny mjukvare lagt til sortimentet. Nikon Capture NX2 skal være et framifrå redigeringverktøy for mange bildetyper. Her er første forsøk — detalj av blodheggen i hagen.
Den gamle bjerka
Forrige uke måtte den gamle bjerka overende. Hellende i tretti graders vinkel var det bare spørsmål om tid før den ramlet av seg selv. Høy var den og så tykk at i brysthøyde rakk ikke et voksent menneske rundt den med armene. Nå er den delt i lange stubber, de tykke grenene er skilt fra stammen og krokete kvistene blir til jord etter hvert. Men bjerka blir til ovnsvarme i tre vintre — minst. Read the rest of this entry »
Livredder
Forberedelsene for kommende vinter er i full gang. Flere av ospene som ble saget i fjor er blitt til kubber som er lagt i tørk. Noen av de mindre trærne må deles i passende lengder før de hentes til gards og noe av ovnsvarmen står fortsatt på rot. Det mangler såvisst ikke på oppgaver her på “farmen”.
Mens jeg står bak vedbua og gjør motorsaga klar hører jeg en litt smålåten krafsing foran buveggen. Et musebol kanskje? Så jeg løfter bort det som skjermer men intet å se. Kikker inn i en takrennestubb som har fått en knekk på midten men inni er det stummende mørkt og ingenting verken å se eller høre. Så tilbake til arbeidet.
Ikke lenge etter starter krafsingen igjen. Jeg bort og denne gangen snur jeg takrennestubben opp ned og ut ramler en liten blåmeis. Den ruller rundt på bakken, blåser seg opp som en liten fjærball og mens jeg står og ser løfter den vingene og flyr bort til nærmeste bjørk. Der blir den sittende mens den slår noen triller og så flyr den videre inn i skogen.
Bloggtørke
Om “bloggvegring”, Canis og fotofikling.
Etter nesten en måneds bloggtørke er det tid for oppdatering.
Våren har meldt sin ankomst,. Selv om det fortsatt ligger mye snø er veiene bare og fine. Syklene er hentet fram og kontrollert og dersom været blir like fint i morgen som i dag blir det nok en forsiktig og vinglete prøvetur med pelsen i Springer ved siden av. Vi trenger all mosjonen vi kan få før bikinisesongen setter inn for alvor. Read the rest of this entry »
Snart kjøpetenner?
Så er jula over og gjestene har reist hver til sitt. Fire til Vestfold og en til hovedstaden. Bare nest eldste barnebarnet på åtte skal være her ei natt til før han reiser hjem til pappa. Mamma og storebror er for tiden hos bestemor og familie i Sør-Amerika og kommer tilbake om fjorten dager.
Kommet inn etter å ha frest vekk litt av snøhelvete som har landet det siste døgnet forteller bestemor at nå har nok ei tann blitt borte fra truten på gutten. Der den satt før jeg gikk ut er det nå bare tomrom. Og tanna ligger midt på bordet og lyser som elfenben i sin matte hvithet. Så fylles et glass med vann og det elfensbenhvite senkes nedi. Før det dyrebare settes i vinduskarmen forteller jeg at når han står opp i morgen tidlig har kanskje Tannheksa forvandlet det til en penge eller noe. Heftige protester fra guttungen som påstår at det slett ikke er Tannheksa men Tannfeen som usynlig kommer natterstid og gjør slikt. Read the rest of this entry »
Gode råd er dyre
Neida, det handler ikke om Kjøll, statsråden og Gelmuyden-Kiese men om noe så jordnært som at nå er første omgang av elgjakta over og at vi som jakter uten gevær kan bevege oss trygt i nærområdet for ei stund. I en periode har veiene og sideveien vært okkupert av fremmede biler og delvis ukjente folk, og elglosen er hørt både her og der i skogen rundt oss. En elg ble til og med skutt nesten ved husdøra til “residensen” vår.
Bukkejakta på rådyr sluttet uka før elgjakta, så nå får dyra gå i fred. Rådyrjegere er forresten noen snodige skapninger. Når de tungt bevepnet kommer vaggende langs åkerkanten iført dyre kamuflasjedresser og på gummisåler forsvinner i skogen føler man seg hensatt til en krigssone. Et par stykker av de usynlige som hadde postert seg like nedenfor her følte nok at det var stusselig lite dyr å se, men da den ene snudde seg sto to store elgkalver like bak og pustet dem i nakken. De bolde krigerne pakket stille sammen og tuslet hjem til mor. Det er ikke mange tvillingkalver i nabolaget så kanskje var denne en av dem som skremte de bevæpnede?
Om høsten kommer dyra nesten daglig på matauk. Vi har forlengst sluttet å plante blomsterløk og annet snadder rundt huset, så nå står de firbeinte like nedenfor og gumler av kornstubben på naboens åker. Bukken på bildet var innom husveggen for en snarlig matkontroll før den luntet videre mens den nappet fra restene av årets kornhøst.