Archive for the ‘Hund’ Category

Kruttlapp og bikkjer

Vårherre skal vite at  Sør-Odal ikke er tett befol­ket,  spe­si­elt ikke på en lett disig og kjølig Kristi Himmelfartsdag. Line og Rolf arran­ge­rer i disse dager kurs for eiere og hunder og jeg hadde avtalt å ta noen bil­der til Line sin hjem­meside. Etter mål­løs kjø­ring hit og dit fikk jeg kon­takt med en som viste seg være en til­fe­li­dig bes­ø­kende i grenda og vis­ste lite om folk og adres­ser og slikt. Da jeg omsi­der møtte en ekte Odalsindianer som kunne for­telle hvor Line og Rolf bodde var ingen hjemme bort­sett fra to hester som bare ristet på hodet da jeg snak­ket til dem.  No com­prende señor..

For å gjøre en lang histo­rie kort så finns det hel­dig­vis mobil­te­le­fo­ner og Line for­talte at de holdt til på grus­ba­nen til det lokale idrettsla­get. På idrettsla­gets hus var det fullt av folk som skulle gå tur­marsj. Til og med bik­kjene hadde fått eget start­num­mer. Line møtte ved innkjø­rin­gen og gelei­det meg på plass og der møtte jeg ene halv­par­ten av gjen­gen som trente lydighet med Line mens Rolf og den andre grup­pen trente spor­søk et stykke unna. Denne dagen to jeg noen bil­der av den ene grup­pen. Imorgen skal gruppe num­mer to fore­vi­ges før noen av bil­dene leg­ges ut på Line sin hjemmeside.

På seminar om hund

Når Fido blir slem.

Jeg har vært på hund­e­se­mi­nar. Ikke et semi­nar for hunder men om hunder. Denne gang i regi av Manimal AS hvor Gry Løberg for­talte om hunder som er aggres­sive mot andre hunder og hva som kan gjø­res for å endre slik atferd uten bruk av vold og straff — en til­nær­m­ing helt i tråd med min for­stå­else av hvor­dan hunder skal oppdras og en mot­vekt til meto­dene som vises i TV Norges serie om “hund­e­vi­ske­ren” Cesar Milan. Så fram for et etisk syn og meto­der i hund­e­op­pdra­gelse basert på nyere viten om hvor­dan læring foregår.

Sammendraget fra semi­na­ret er langt fra fer­dig, men en begyn­nelse har jeg lagt ut på hjem­mesida mi. Du  fin­ner det her.

Bloggtørke

Om “blog­g­ve­gring”,  Canis og foto­fik­ling.

Etter nesten en måneds blog­gtørke er det tid for oppdatering.

Våren har meldt sin ankomst,. Selv om det fort­satt lig­ger mye snø er vei­ene bare og fine. Syklene er hen­tet fram og kon­trol­lert og der­som været blir like fint i mor­gen som i dag blir det nok en for­sik­tig og ving­lete prø­ve­tur med pel­sen i Springer ved siden av. Vi tren­ger all mosjo­nen vi kan få før biki­ni­se­son­gen set­ter inn for alvor. Read the rest of this entry »

Hoff-fotograf?

Omsider fikk jeg over­talt Line til å blogge, og til helga skal hun holde kurs hos vår lokale hund­e­klubb. Jeg har til­budt meg å stille opp på søn­dag som foto­graf, Fotogalleriet på hje­mesi­den hen­nes er med skam å melde ikke oppda­tert på lenge og det er helt klart at den dyk­tige jenta burde hatt sin egen hoff-fotograf. Så får vi se hva den lokale ama­tø­ren kla­rer å bidra med til foto­gal­le­riet hennes..

Hundeviskeren

 

Brakar har gått bort

En heders­hund har for­latt oss.

brakarSavner Brakar, han er her ved min side i alle hver­dags­lige ting og det er vondt at solen skin­ner og alt er som før, når det ikke er det” skri­ver Merete Andersen Huser om sin bel­gi­ske fåre­hund Brakar.

Mitt før­ste møte med Brakar var på begyn­nel­sen av 2000 tal­let på klik­ker­kurs i “Ulvehiet”,  Merete og Ellens hund­e­skole på ærver­dige Bakkeløkka Gård uten­for Oslo. Som  moti­ve­rende avbrekk i kur­set viste MS-syke Merete og klik­ker­t­rente Brakar en  for­ry­kende og sti­lig opp­vis­ning i Freestyle som den gang var en lite kjent hund­esport i Norge.

Senere kom boka om Brakar, og  han og Merete vant heder og ære i Freestyle.  Det er neppe noen som ikke har blitt inspi­rert til klik­ker­t­re­ning  etter å ha del­tatt på Merete og Ellens kurs eller  latt seg begei­stre av Merete og Brakar  på YouTube.

Vi føler med deg,  Merete.

Kommunikasjon

Snakker dere sammen?

Idag hand­ler det om kom­mu­ni­kasjon. Om å for­midle noe som er kon­trol­lert og kor­rekt. Noe man kan for­holde seg til og stole på er riktig.240208_small

Etter at jeg i mitt forige inn­legg besvæ­ret meg en smule over Kennelklubben  som i en ellers svært les­ver­dig artik­kel om far­lige hunder omtalte tsjek­kos­lo­vakisk ulve­hund som “hybrid” fikk jeg svar fra Hundesports redak­tør.  Hun skri­ver  “Så lenge rasen blir fra myn­dighe­tene ansett som ulve­hy­brid og det er grun­nen til at den er for­budt i Norge, er artik­ke­len ikke noe å bli opp­rørt over. ”

Svaret fra klub­bens redak­tør for­bau­ser for ingen av de yngre FCI-godkjente euro­pei­ske ulve­hund­ra­sene er av Fagmyndigheten omtalt som hybri­der -  her var NKK og tid­li­gere leder Eivind Mjærum svært tyde­lig på for­valt­nin­gens avgjørelse.Tsjekkoslovakisk ulve­hund ble for­budt i Norge i med­hold av hund­e­loven av 2003. Det sterkt kri­ti­serte og ikke fag­lig begrun­nede  for­bu­det har bak­grunn i at polare blan­dings­hunder drepte et barn i Oppland i 2002.  Oppmerksomheten rundt tra­ge­dien resul­terte i at Justisministeren invi­terte tre fedre hvis barn var drept eller bitt av hund som depar­te­men­tets res­surs­per­so­ner ved for­ar­bei­det til hund­e­lov.  Samarbeidet med de lite hund­e­kyn­dige fed­rene og det til­sva­rende hund­e­fag­lig ukyn­dige depar­te­men­tet resul­terte i at depar­te­men­tet mot Kennelklubbens og fag­folks pro­te­ster  fore­slo lov­for­bud av to av raser med minst popu­lasjon i Norge.  En av dem var tsjek­kos­lo­vakisk ulve­hund og ingen av de to for­budte rasene har til­knyt­ning til hen­del­sene oven­for.

Forslaget om for­bud av tsjek­kos­lo­vakisk ulve­hund ble frem­met av to pro­fi­lerte ulve­mot­stan­dere  og fed­rene  som fra sitt nye­tab­lerte net­t­sted og til for­valt­nin­gen hev­der at rasen må ansees som Farlig og  Skremmende fordi det finns Ulv langt bak i slekta.  En av ulve­mot­stan­derne hvis påståtte viten om rasen tid­lig ble avslørt som grov løgn  invi­te­res også som depar­te­men­tets for­tro­lige til tross for at depar­te­men­tet var kjent med ved­kom­men­des mang­lende rase­kunns­kap og troverdighet.

Fedrene og ulve­mot­stan­de­ren som alle har sendt for­valt­nin­gen sub­jek­tive part­sinn­legg og grovt urik­tige påstan­der for å få rasen for­budt blir der­med depar­te­men­tets res­surs­gruppe,  en kob­ling som møter mas­sive pro­te­ster  fra alle hold.  Om saks­be­hand­lin­gen skri­ver Kennelklubben at “Forbudet av tsjek­kos­lo­vakisk ulve­hund er ikke fag­lig begrun­net men basert på pri­vate særin­ter­es­sers nære kon­takt med depar­te­men­tet” og “I den grad det er brukt eksterne kil­der har kunns­ka­pen vært så begren­set at det er åpen­bart at Departementet har latt seg for­lede av overak­tive lob­byi­ster med vari­e­rende moti­ver og liten kunns­kap om hund”.

Det er hevet over tvil at det ikke fag­lig begrun­nede  for­bu­det av tsjek­kos­lo­vakisk ulve­hund er resul­tat depar­te­men­tets nære sam­ar­beid med fed­re­grup­pen som hev­der at siden ulve­bastar­der har drept men­ne­sker i Amerika må de euro­pei­ske ulve­hund­ra­sene for­bys i Norge samt ulve­mot­stan­der­nes inn­bitte kamp mot for­valt­nin­gens rov­dyr­po­li­tikk.  Departementet som erkjen­ner  at det ikke finns nega­tiv infor­masjon om rasene syn­ser at fordi  tsjek­ks­lo­vakisk ulve­hund stam­mer fra par­ring mel­lom ulv og hund for ca 50 år til­bake og  for Saarloos Wolfhound 25 år tid­li­gere må den før­ste anses som far­lig  mens Saarloos Wolfhound “hol­des under oppsikt”.  Påstanden om Farlighet og Skremsel er til dags dato ikke bekr­ef­tet ver­ken her til lands eller i utlan­det og  Norge  blir det  ene­ste land i ver­den hvor tsjek­kos­lo­vakisk ulve­hund forbys.

Som kjent skrev NKK med flere at for­sla­get til hund­e­lov på mange områ­der var et fag­lig mak­kverk og krevde det retur­nert og behand­let av kom­pe­tente folk uten­for Departementet, noe Stortingets justisko­mite ikke  tok til følge. På veven til Partiet Venstre, Justisministerens parti ble det skre­vet at det mest hand­let om å bevare Ministerens poli­ti­ske prestisje.

Så til­bake til utgangs­punk­tet: Nei jeg er ikke opp­rørt men for­bau­set over at Kennelklubben som tid­li­gere var tyde­lig på Fagmyndighetens avgjø­relse nå gir mot­satte sig­na­ler.  Når snak­ker dere sam­men i ken­nel­klub­bens administrasjon?

Selvskudd

Om å skyte seg i poten.

in_snowUnder behand­lin­gen av hund­e­loven pro­testerte  “hele hund­enorge” mot at fhv justis­mi­ni­ster Dørum lot lob­byi­ster med pri­vate særin­ter­es­ser og liten kunns­kap om hund over­styre Norsk Kennel Klub og hund­e­fag­lig eks­per­tise, noe som bl a resul­terte i at den FCI-godkjente tsjek­kos­lo­vakisk ulve­hund som er til­latt over hele ver­den for­bys i Norge.  Det er der­for uhel­dig at rasen i en sær­de­les les­ver­dig artik­kel  i Hundesport 2/09 omta­les som ulve­hy­brid. Hold av ulve­hy­bri­der er ulov­lig  i Norge og  av mini­ste­rens invi­terte lob­byi­ster, også kalt  “res­surs­per­so­ner”  ble  “lov­lige” ulve­hy­bri­der  flit­tig brukt om de to ulve­hund­ra­sene for å gi inn­trykk av at de “egent­lig” burde vært ulov­lige, -  og  til for­valt­nin­gen stil­ler en av mini­ste­rens res­surs­per­so­ner og pro­fi­lert ulve­mot­stan­der spørs­mål om rasene er  god­kjent av nor­ske mydighe­ter ved en “glipp” — for etter hans — ulve­mot­stan­de­rens — mening skulle begge vært for­budt “fordi det er ulv i dem”.  Fra lob­byi­ste­nes hjem­meside, i media  og til for­valt­nin­gen  spres “udo­ku­men­terte påstan­der og sære teo­rier”  som skal  “far­lig­gjøre”  rasene.

Tsjekkoslovakisk ulve­hund er utvik­let etter et vitens­ka­pe­lig for­søk mel­lom 1950 og 1965 og ble god­kjent som egen rase av FCI i 1989.   Ifølge depar­te­men­tet hef­ter det intet nega­tivt ved rasen og for­bu­det med bak­grunn i “Farlig hund syn­dro­met” er basert på at rasen  er utvik­let fra avkom etter ulv og hund  “i senere tid”  i mot­set­ning til den 25 år eldre og ikke for­budte Saarloos Wolfhound .

Les mer om for­bu­det av tsjek­kos­lo­vakisk ulve­hund i Norge.  Forøvrig  burde Hundesports utmer­kede temaar­tik­kel (med kor­ri­ge­ring) sen­des som sær­trykk til Stortingets politikere.

Hyller vold

Hundeviskeren” ska­per debatt.

milan_illustrasjonI ulike net­t­fora fore­går til tider hef­tige dis­kusjo­ner om dres­sur­me­to­dene som Cesar Milan benyt­ter i TV Norges serie  “Hundeviskeren”.  Milan har skapt mil­li­onbu­tikk og TV-show av å reha­bi­li­tere hunder som eierne ikke mak­ter å kon­trol­lere. Framgangsmåten ska­per pro­te­ster fra fag­folk og debatt mel­lom til­hen­gere og mot­stan­dere av meto­dene over alt hvor serien vises. Om Milans meto­der har atferds­te­ra­pe­u­tene Gry Løberg (Manimal) og Randi Helene Tillung (Fjellanger Hundeskole) for­fat­tet “Hunderåd med poten­si­ale for kata­strofe” hvor de utta­ler at: Tiltakene er basert på at Millan bruker sterke ube­hag som kvel­ning med ren­ne­løkke, spark, klyp, tru­ende gester, rykk i stru­pe­lenke og å tvinge hunden inn i una­tur­lige posi­tu­rer. Nesten-besvimelser og utmat­telse er også noen av meto­dene. Som hals­bånd bruker Cesar Millan sitt eget pro­dukt som er desig­net for å brukes høyt oppun­der stru­pen slik at det påfø­rer hunden bety­de­lig ube­hag i form av kvel­nings­for­nem­mel­ser. Løberg og Tillungs utta­lelse føyer seg inn i rek­ken av hva andre atferds­te­ra­pe­u­ter og hund­e­tre­nere som Jean Donaldson og Ian Dunbar, sist­nevnte kjent som “den moderne hund­e­tre­nin­gens far” og “The ori­gi­nal dog whis­pe­rer” skri­ver om Milans meto­der og hvil­ken påvirk­ning de kan ha hos uru­ti­nerte hund­e­ei­ere. Den aner­kjente sven­ske fag­man­nen Anders Hallgren som har brukt et langt liv på å reha­bi­li­tere pro­blem­hunder adva­rer også mot Milans bruk av aver­sive mid­ler. I boka “Problemhund och hund­pro­blem” doku­men­te­rer Hallgren at den mest kjente årsa­ken til at hunder utag­ge­rer uten påvi­se­lig grunn og i ver­ste fall avli­ves på grunn av det er smer­ter fra ikke-synlige ska­der. Undersøkelser av “far­lige hunder” som Hallgren har gjen­nom­ført med hjelp fra kiro­p­rak­to­rer med spe­si­ell kom­pe­tanse på hund bekr­ef­ter at rykk i lenke og hals­bånd slik Milan viser har påført hunder alvor­lig skade på ryg­g­virv­ler og skje­lett og at halsvirv­lene er spe­si­elt utsatt. Det er kjent at utag­ge­rende hunder endrer atferd til det mer nor­male etter å ha blitt ope­rert for slike påførte ska­der. Kan man ane økende besøk til vete­ri­næ­rer og atferds­te­ra­pe­u­ter fra uru­ti­nerte hund­e­e­rei­ere som prø­ver Milans “quick fixes”? I noen til­fel­ler må man aksep­tere  bruk av aver­sive mid­ler for å endre atferd,  men i serien om  “Hundeviskeren” er det få om noen atfer­der som ikke kan kor­ri­ge­res ved hjelp av meto­der som er for­en­lig med lov om dyrevelferd.

Arkiv