Pessregn og torsketunger
Sommerens tur nummer to til Lofoten ble nesten like kort som den første.
Etter å ha kjørt omlag 1500 kilometer ankom vi i tilnærmet tropevær, I Kabelvåg ble jeg møtt av min kjære samt lillesøster og hennes Finn og deretter ble middagen inntatt på Ankerbrygga i Svolvær. Brygga var smekkfull av folk som nøt finværet og fra brygga så vi RIBer og andre farkoster som fraktet turistene til eksotiske destinasjoner i øyriket.
Resten av uka regnet det. Pessrægn het det i gamle dager når regnet uavbrutt silte ned. I Kabelvåg er det gamle lagerhuset til båtmaker Presteng fra Hemnesberget gjort om til bevertningssted hvor den gamle konstruksjonen er beholdt. Trivelig betjening men mye “moderne” mat.
Veien over Rørvikskaret er lagt i tunell og nå er det enkelt å komme videre til Vestlofoten. Etter at ferga fra Festvåg er erstattet med bruer er det gamle fiskeværet Henningsvær bare noen minutters vei fra Kabelvåg. Øyene som Henningsvær er bygd på er nå forbundet med hverandre så det er en smal sak å bese det interessante været som har fått mye ny kultur og spisesteder. Også min gamle sport har inntatt Lofoten og under Vågakallen hadde fjellklatrere slått teltleir.
Vertshuset Fiskekrogen i Henningsvær kan anbefales for de som liker sjømat og stedets stekte torsketunger er av klasse. Egentlig burde jeg hatt et bilde av Fiskekrogens trivelige jenter som i sort antrekk med bildet av en tørrfisk på T-skjorten og med tallerkenene i skulderhøyde manøvrerte seg elegant og effektivt mellom bordene. Istedet ble det et bildet av rundtorsk hengt opp til tørk under takskjegget på et av husene i fiskeværet. En tusenårig tradisjon blant kystens folk.
Monicas nye venn
En rask tur til Lofoten brakte oss innom Bodø hvor vi overnattet hos Finn og lillesøster Trude. Her er et bilde av onkelbarnet Monica med sin nye venn. Norfolk terrieren og hjerteknuseren Dennis hentet Monica på Vega for en måned siden.
Ifølge søster Trude har Monica lest alt om hundehold og om å oppdra valper så hun er særdeles godt forberedt på sin nye rolle som “valpemor”. Dennis er en trivelig og aktiv krabat som nok kommer til å sette tålmodigheten til Monica på prøve. Gratulerer med med hjerteknuseren av en valp.
Eidsvollminnet
Søndag 30 mai åpnet en unik utstilling med smykker og andre klenodier tilhørende Ankerfamilien som eide Eidsvold Værk og Eidsvollbygningen da Riksforsamlingen møttes i det Ankerske hjem 1814 for å lage Norges grunnlov. Gjenstandene som i 2009 ble gitt til Eidsvoll-museet er tidligere ikke blitt vist offentlig. Under åpningen i Rikssalen deltok også gitaristen Vegard Lund og sopranen Helene Wold som ga til beste musikk fra tida rundt 1820. På kunstnernes repertoar var Christiania-komponisten Lars Møller-Ibsen og Mozart, Spohr og Giuliani. En uforglemmelig opplevelse i Rikssalen som før første gang ble brukt som konsertsal etter åpningen av museet. Slikt vil vi ha mer av.
Eidsvollminnet. Familien Ankers hjem i 1814 hvor den norske grunnloven ble laget.
Rikssalen fylles av interesserte tilhørere. Merkelappene på benkene forteller hvor utsendingene til Riksforsamlingen satt under grunnlovsforberedelsene i 1814.
Sopranen Helene Wold og gitaristen Vegard Lund
Kruttlapp og bikkjer
Vårherre skal vite at Sør-Odal ikke er tett befolket, spesielt ikke på en lett disig og kjølig Kristi Himmelfartsdag. Line og Rolf arrangerer i disse dager kurs for eiere og hunder og jeg hadde avtalt å ta noen bilder til Line sin hjemmeside. Etter målløs kjøring hit og dit fikk jeg kontakt med en som viste seg være en tilfelidig besøkende i grenda og visste lite om folk og adresser og slikt. Da jeg omsider møtte en ekte Odalsindianer som kunne fortelle hvor Line og Rolf bodde var ingen hjemme bortsett fra to hester som bare ristet på hodet da jeg snakket til dem. No comprende señor..
For å gjøre en lang historie kort så finns det heldigvis mobiltelefoner og Line fortalte at de holdt til på grusbanen til det lokale idrettslaget. På idrettslagets hus var det fullt av folk som skulle gå turmarsj. Til og med bikkjene hadde fått eget startnummer. Line møtte ved innkjøringen og geleidet meg på plass og der møtte jeg ene halvparten av gjengen som trente lydighet med Line mens Rolf og den andre gruppen trente sporsøk et stykke unna. Denne dagen to jeg noen bilder av den ene gruppen. Imorgen skal gruppe nummer to foreviges før noen av bildene legges ut på Line sin hjemmeside.
Den gamle bjerka
Forrige uke måtte den gamle bjerka overende. Hellende i tretti graders vinkel var det bare spørsmål om tid før den ramlet av seg selv. Høy var den og så tykk at i brysthøyde rakk ikke et voksent menneske rundt den med armene. Nå er den delt i lange stubber, de tykke grenene er skilt fra stammen og krokete kvistene blir til jord etter hvert. Men bjerka blir til ovnsvarme i tre vintre — minst. Read the rest of this entry »
Livredder
Forberedelsene for kommende vinter er i full gang. Flere av ospene som ble saget i fjor er blitt til kubber som er lagt i tørk. Noen av de mindre trærne må deles i passende lengder før de hentes til gards og noe av ovnsvarmen står fortsatt på rot. Det mangler såvisst ikke på oppgaver her på “farmen”.
Mens jeg står bak vedbua og gjør motorsaga klar hører jeg en litt smålåten krafsing foran buveggen. Et musebol kanskje? Så jeg løfter bort det som skjermer men intet å se. Kikker inn i en takrennestubb som har fått en knekk på midten men inni er det stummende mørkt og ingenting verken å se eller høre. Så tilbake til arbeidet.
Ikke lenge etter starter krafsingen igjen. Jeg bort og denne gangen snur jeg takrennestubben opp ned og ut ramler en liten blåmeis. Den ruller rundt på bakken, blåser seg opp som en liten fjærball og mens jeg står og ser løfter den vingene og flyr bort til nærmeste bjørk. Der blir den sittende mens den slår noen triller og så flyr den videre inn i skogen.










